Fransk løksuppe
Oldtidens beste dopingmiddel var løk! Vinn eller forsvinn er ikke noe som har blitt funnet opp de siste årene. Nei, i riktig gamle dager kunne det sågar være bokstavelig. Dermed var det om å gjøre å forberede seg best mulig før du deltok i en konkurranse.
Da de gamle grekerne startet opp med sine olympiske leker, var det med stor iver noen av de beste idrettsutøverene fråtset i løk. De spiste store mengder, drakk litervis med løkjuice og fikk hele kroppene sine massert inn med løk.
Min teori er at konkurrentene dånte når løkbombene tok plass ved siden av dem på startstreken, og at de dermed fikk en forholdsvis lett match. Kan dette være noe å prøve ut for de lokale idrettslagene?
Løk var også en populær bryllupsgave rundt på de tider. Jeg hadde vel ikke blitt like lykkelig over et kilo med tørket løk som gave da jeg sto i hvit kjole. Men, jeg er veldig glad i å bruke løk i mat. Når du tar deg tid til å varmebehandle løk, enten gjennom gratinering eller steking, får du en utrolig mild, rund og god smak. I fransk løksuppe får all den gode løksmaken virkelig komme til sin rett.
Skjær løken i tynne skiver. Har du en matprosessor kan du gjerne bruke den for å skive opp løken. Da går det veldig fort. Ha oljen og smøret i en kasserolle. Hakk opp hvitløken og ha den og løkskivene i. La det surre på svak varme i 10 minutter til alt er blankt, men ikke har tatt farge. Ha i sukkeret og la det surre videre i 1 minutt. Ha i melet og rør godt rundt. Spe med kraften. Ha i laurbærbladene. Kok opp og la suppen koke under lokk i minimum 30 minutter. Den blir enda bedre om den får stå i en time. Smak til med salt og pepper. Husk at dersom du bruker buljong, er den ofte ganske salt i seg selv.
Sett på ovnen på grill, 250 grader. Hell suppen i 4 ildfaste skåler. Legg i loffskiven og osten på toppen. Gratiner det i ovnen til osten har smeltet.
Når du serverer må du huske å legge beskyttere på bordet. Skålene er livsfarlig varme. Serveres sammen med godt brød. |
